Valget som overrasket alle rundt ham, endte opp med å gi nytt mot og en ny retning.
Han var dritlei skole.
Dysleksien gjorde lesing tungt.
Steinar overrasket alle da han bestemte seg for å gå på Credo – bibelfordypningslinja på Bildøy. Hvordan skulle det gå?
Steinar Sugustad nærmet seg slutten på to år med yrkesfag på videregående. I utgangspunktet var det læretid som ventet videre. Steinar valgte derimot å ta en fot i bakken og ville gjøre noe annet.
Han ville ikke bare ha et friår, men helst et skiår.
– Jeg trengte å kobles fra skolebenken, men så var det ikke det jeg gjorde – jeg begynte rett på Credo.
For mens han gikk i VG1 besøkte han Bildøy sammen med noen medelever på Øya vgs.
– Det var så sykt hyggelige folk den gangen jeg var her, og de jeg kjente, snakket bra om det.
Ofte kan det være et tungt miljø i læretida, forteller Steinar. Det var noe av bakgrunnen for at skiene ble byttet ut med Bibelen. Han ville få et fundament å stå på i møte med tida i lære og livet videre.
– Jeg var nervøs, og jeg fikk høre fra alle rundt: «Du skal gå KRIK? Nei, jeg skal gå Credo». Det skjønte de ikke.
Han fryktet det skulle bli for mye undervisning og at han skulle bli skikkelig lei. Steinar har nemlig kraftig dysleksi.
– Jeg tror ikke jeg har lest mer enn én bok før jeg begynte. Kanskje to, tviler han seg fram til.
Mot alle odds sto nå Bøkenes bok, med sine 66 bøker, for tur for trønderen fra Børsa. Gledelig nok viste det seg å være en perfekt match.
Bibelundervisningen var noe helt annet enn norsktimene med diktanalyse som han «aldri får bruk for». På Bildøy var undervisningen faktisk relatert til livet, forteller han engasjert.
– Om man har et ønske om å lære mer om Gud, så blir det lettere å være i undervisningen, fordi man har lyst til det. Du gikk og gledet deg til neste time og neste dag. Ny dag med Tredje Mosebok!
Første Korinterbrev-timene er en annen favoritt.
Noe han har satt pris på, er at undervisningen har vært mer enn bare en lærer som står framme og sier «dette betyr det her ...»
– Vi legger opp til samtale og det å lære seg å studere Bibelen på egen hånd. Du lærer ikke bare om Bibelen, men hvordan du kan lese den selv.
Credo er en teoretisk linje, men Steinar sitter igjen med veldig mye etter å ha våget å gå utenfor komfortsonen. Han tror det kan være en fin utfordring for unge som er i samme situasjon.
Også på andre områder har han blitt utfordret.
Når Steinar gikk på grunnskolen, var det verste han visste å snakke foran folk. Han ville alltid ha presentasjonene kun for læreren.
På starten av bibelskoleåret skulle han holde en kort andakt på «ti på ti» – en fast andaktssamling på bønnerommet søndag kveld.
Han var kjempenervøs. Etter å ha lest noen ord fra Bergprekenen, gjetter han at han sa rundt femten ord etterpå.
Siden har han vokst steg for steg, og har både holdt tale på et onsdagsmøte og undervist selv. Han våger å snakke mer frimodig og kjenner på mindre menneskefrykt.
Dette tror han også kommer godt med i en eventuell læretid der framme.
– Når man vet mer om hva man tror på, blir det lettere å snakke om det.
Han trives godt i rollen som Credo-stipendiat dette skoleåret. Hvor veien går videre, vet han ikke ennå. For tida grubler han på om det kanskje bor en liten teologspire i ham.
Ofte snakker man om året på bibelskole som «det beste året i livet».
På Bildøy pleier vi istedenfor å si at det beste ligger foran - det beste er ikke noe du gjør deg ferdig med etter et år på Bildøy.
Vi ønsker heller at året på Bildøy blir til utrustning og glede for resten av ditt liv.
Til et liv «nær Jesus, nær livet».
