.jpg)
I møte med nye kulturer fikk Rut se hvor avhengige folk var av Gud.
Skoleåret 23/24 ble ikke som ventet for gjengen på Internasjonal. Klassen visste ikke hvor de skulle, ettersom de planlagte reisene til Israel og Colombia ikke kunne gjennomføres.
– Når man ikke vet hvilken tur man skal på, så får man prøvd tjenersinnet sitt. Om man faktisk vil tjene Gud, eller bare reise ut på ferie.
Det sier Internasjonal-student Rut Meling. Hjemme i Norge forberedte de seg på tur gjennom undervisning og fellesskapsbygging, mens de spent ventet på å få høre hvor de skulle reise. Snart skulle det vise seg at turene i stedet gikk til Sør-Afrika, og så Mexico etter nyttår.
På plass i Sør-Afrika fikk de innblikk i hvordan man kan være til hjelp i andre kulturer, uten å komme ovenfra og ned. Relasjonsbygging var et viktig nøkkelord. Rut utdyper det slik:
– Ikke bare komme som bedrevitere, men bli kjent med mennesker som lever i ganske annerledes kår enn oss i Norge.
Hun forteller engasjert om noen av opplevelsene derfra.
– Vi fikk møte folk som stolte hundre prosent på Gud, selv om de ikke hadde mat, trygghet og så videre. Vi lærte mye av den tilliten til Gud, og hvordan de stolte på at Gud forsørger, på en helt annen måte enn vi kan – som har mat og trygghet.
Når klassen gikk på bønnevandring, flokket folk rundt dem fordi de ba.
– Uten Guds kraft hadde vi ingenting å komme med.
I Mexico var de med på pionerarbeid på en UIO-base som akkurat hadde startet opp. Der ble de med i misjonsarbeid med møter og evangelisering.
– Er det alvor hele tida?
– Det er jo en blanding. Det vi gjør er gøy – vi får gjort litt turistting og opplevd andre kulturer. Når man er med på misjonsarbeid der nede, så kommer man ganske tett på kulturen. Mye moro.
I løpet av året har de også vært på safari, fjelltur og strender.
– Noen har vært på jakt. Ikke jeg da, så kanskje litt dårlig eksempel, forteller Rut og ler.
På starten av året fikk de høre at Internasjonal blir som en liten familie, og at man blir kjent med hverandre på godt og vondt.
– Det kan jeg stille meg bak. Man blir ufattelig glade i hverandre, men også irriterte på hverandre når man er så tett. Man lærer mye om seg selv også, når man er så tett på andre over så lang tid.
Etter et år med et godt fellesskap som har dratt hverandre nærmere Jesus, og mye inspirerende undervisning, brenner Rut mer for å fortelle om Jesus. Hun har vokst i frimodighet og fått en større nød for dem som ennå ikke har hørt.
– Jeg tror også det blir lettere å fortelle om Jesus på studiet og på en vanlig hverdag, men kanskje også reise ut en gang i framtida.
Dette var en av grunnene til at hun i det hele tatt begynte på Bildøy.
– Jeg ville se om misjon var noe for meg. Jeg har fått litt smaken på det, avslutter hun.
Ofte snakker man om året på bibelskole som «det beste året i livet».
På Bildøy pleier vi i istedenfor å si at det beste ligger foran - det beste er ikke noe du gjør deg ferdig med etter et år på Bildøy.
Vi ønsker heller at at året på Bildøy blir til utrustning og glede for resten av ditt liv.
Til et liv «nær Jesus, nær livet».
